Når du søker lån til din bedrift trenger banken diverse informasjon for å få en god forståelse av bedriften som en helhet. Dokumentasjonen legger grunnlag for det man kaller en kredittanalyse som brukes for å beslutte saken internt i banken. Mange kunder tror at banken kun fokuserer på regnskapstallene, men i Pareto Bank er vi enda mer interessert i å forstå selve forretningsmodellen og hva som gjør at bedriften lykkes.

Formålet med kredittanalysen er å identifisere risikomomenter ved produktene/tjenestene, forretningsmodellen, det finansielle eller ved konkurransesituasjonen til kunden.

Denne artikkelen belyser hva banken banken normalt trenger av informasjon og dokumentasjon for å gjennomføre kredittanalysen. Informasjonsbehovet varierer for hver enkelt bedrift, og banken lager en skreddersyd oversikt i hver enkelt sak.

Her kan du lese mer om hvilke lån og finansieringer som gjøres i Pareto Bank

Overblikk over organisasjonen

Aller først ønsker banken å sette seg inn i selskapets status i dag. Bedriften må derfor redegjøre for hvordan organisasjonen med antall ansatte, nøkkelpersoner og organisasjonsstruktur (både org.kart og juridisk struktur). I tillegg ønsker banken informasjon om eierstruktur. Informasjon om eier av virksomheten er både et formalkrav, men også et viktig vurderingskriterium i en kredittanalyse. Utover dette har banken også fokus på selskapets forhold til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring («ESG»).

 

Forstå selskapets forretningsmodell

Hoveddelen av analysen til banken er å forstå underliggende forretningsmodell, som forklarer hvordan din bedrift tjener penger på produktet eller tjenesten som leveres.

Banken ønsker en grundig innføring i hvordan produktet/tjenestene er satt sammen. Dette innebærer alt fra hvilke leverandører selskapet har, hva som driver salget, samarbeidspartnere, hvem som er kundene, hvor konjukturavhengig salget er, om salget er sesongbasert etc.

Kundesammensetning og kundefrafall er svært sentralt i en kredittanalyse. Har et selskap få kunder medfører det risiko hvis én stor kunde forsvinner og tar med seg mye av omsetningen. Som en tommelfingerregel bør helst ikke en kunde stå for mer enn 20 % av omsetningen til et selskap. Et annet tilleggsmoment er om kundene er solide og betalingsdyktige, og dette kan variere avhengig av om kundemassen består av offentlige selskap eller oppstartsselskaper med dårlig likvidtet. Banken ønsker også å få en forståelse av selskapets leverandører. Hvis et selskap baserer seg på kun én leverandør, for eksempel gjennom at selskapets varer produseres på en enkelt fabrikk i utlandet, så bør selskapet redegjøre for alternative leverandører som kan levere det samme produktet som et risikoreduserende tiltak.

Et annet ikke uvesentlig moment i en kredittanalyse er om kunden «eier» sine egne produkter/tjenester eller om de har en rollen som grossist, agentur, franchisetaker eller liknende. Dersom bedriften ikke «eier» sitt eget produkt så må banken vurdere underliggende avtaleverk og risikoen for at bedriften kan miste retten til å selge produktet/tjenestene. Det er blant annet ikke uvanlig at det stilles krav til et visst salgsvolum for å få videreført/opprettholdt eksklusvitet på et bestemt produkt i en agenturavtale. I verste fall kan et selskap stå igjen uten et produkt å selge og dermed gå konkurs relativt raskt.

Til slutt er banken opptatt av å forstå om det er noen risiko ved selskapets varelager, produksjonskapasitet og distribusjons- og logistikknettverk. Dette handler om beskrivelser av vareflyt (fra innkjøp til salg), hvordan varelageret er organisert, om systemet for plukking og utsending av varer fungerer eller om nettbutikken/systemene er gode nok. Et selskap som allerede har nådd sin maksimale produksjonskapasitet kan jo ikke vokse uten at det må gjøre betydelig med investeringer.

Dokumentasjon banken ønsker kan være:

  • Oversikt over antall kunder innenfor de forskjellige forretningsområdene, med  omsetningsinformasjon.
  • Oversikt over 10 eller 20 største kunder og hvor stor andel av omsetningen disse står for.
  • Hva er historisk kundefrafall (ofte omtalt som «churn») på kundebasen?
  • Har selskapet mistet noen få veldige store kunder og hvorfor?
  • Oversikt over antall leverandører, og avhengigheten til leverandærene.
  • Hva slags distribusjons-/logistikknettverk anvender selskapet?

 

Informasjon om marked og konkurrenter

Å analysere markedet til en bedrift er ofte vanskelig for en bank, men det er allikevel av stor interesse å gjøre seg opp en mening om hvor konkurranseutsatt markedet eller bransjen selskapet opererer i er. Banken vil derfor gjerne ha en oversikt over selskapets største konkurrenter. I tillegg vil banken gjøre egne analyser fra eksterne kilder for å se på samlet omsetning i bransjen, antall bedrifter innenfor næringen og ikke minst hvilke marginer bransjen som helhet har.

Et viktig spørsmål for banken er også om det finnes andre i markedet som har et bedre produkt som kan reduserer salget? I dagens klima skjer innovasjon og produktutvikling raskt, og særlig innenfor software/IT-løsninger så skjer digitalisering i stort tempo som kan endre konkurransebildet. En annen viktig faktor for banken er om bedriften har en kostnadsbase som gjør dem konkurransedyktige eller om det er fare for at konkurrenter kan tilby det samme produktet billigere (og i verste fall bedre)?

Spørsmål som må besvares kan være:

  • Hvor konkurranseutsatt er markedet/bransjen, og oppleves det prispress?
  • Hva er markedsandelen, og hvordan vil totalmarkedet utvikle seg fremover?
  • Hvordan er syklikaliteten i markedet? Hva er det som kan påvirke fall i etterspørsel?
  • Hva med substitusjonsrisiko? Er det nye produkter/tjenester som kan true selskapets  
    forretningsmodell fremover?

Et siste punkt som også bør nevnes er at mange bedrifter er utsatt for regulatorisk risiko. Har bedriften en konsesjon den kan miste, kan tjenestene/produktene de leverer bli utsatt for ekstra gebyrer fra statens side? Kan staten gjøre endringer i reguleringer/lover som gjør at selskapene får begrenset sine muligheter til å tjene penger? Denne risikoen er faktisk overraskende aktuell for mange bedrifter.

 

Finansiell analyse

Til slutt kommer analysen av regnskapene. Historiske regnskapstall og utvikling er ofte en god pekepinn på hvordan ting vil utvikle se fremover (men ikke alltid). Her ser banken på omsetningsvekst, kostnadssammensetningen, kontantstrøm og lønnsomhet/marginer over tid. Banken ønsker å danne seg et bilde av både de variable og faste kostnadene for å identifisere den operasjonelle gearingen i selskapet. Det er normalt de faste kostnadene som er viktig å forstå, slik at banken kan danne seg en mening om hvilken minimumsomsetningen bedriften trenger for å ha positiv kontantstrøm.

 

I tillegg trenger banken å gjennomgå balanseregnskapet. Offentlige regnskaper og noter sier noe, men banken ønsker en detaljert oversikt over både balanseførte og ikke-balanseførte forpliktelser, som f.eks. gjeldsposter eller leieavtaler.

 

Til slutt analyseres selskapets arbeidskapital og løpende kontantstrøm. Det er mange bedrifter som leverer en god omsetning og bunnlinje på årlig basis, men som allikevel er helt tomme for likviditet i store deler av året for eksempel som følge av sesongvariasjoner. En bedrift som produserer varer for salg i vintersesongen vil blant annet kjøpe inn og betale for varer på våren/sommeren, mens inntektene ikke kommer før tidligst på høsten/vinteren. Sesongvariasjoner kan være årsak til dårlig likviditet.

 

Dersom selskapet har store verdier bundet opp i varelager eller kundefordringer, kan det i tillegg til oppkjøpslån også være nødvendig med en likviditetsbuffer gjennom en arbeidskapitalfasilitet. Banken vurderer hvilken kredittløsning som er passende, for eksempel Pareto Driftskreditt.

For å gjøre regnskapsanalysen ønsker banken ofte følgende dokumentasjon:

  • Siste opdaterte regnskap og balanse.
  • Ikke-balanseførte forpliktelser (leasing etc).
  • Arbeidskapitalanalyse
  • Likviditetsprognose/ kontantstrøm for de neste 1-3 årene.
  • Oversikt over investeringsbehovet fremover.
  • Oversikt over dagens gjeld herunder aksjonærlån etc.

I tillegg til disse analysene må banken vurdere om det er andre risikomomenter som påvirke virksomheten. Dette kan være avtaler mot større samarbeidspartnere eller nærstående parter, aksjonæravtaler eller om det er store valutasvingninger i virksomheten etc.

 

Banken ønsker en tydelig forretningsplan for å gi lån til vekstselskaper

Når et selskap kommer til oss og har store planer om omsetningsvekst, trenger banken en forståelse av hvordan dette skal gjennomføres. Banken ønsker derfor en gjennomgang av selskapets strategi, og hvordan omsetningsvekst skal oppnås.

Innebærer det å ansette flere selgere? Fokusere i andre land eller markeder? Utvikle bedre produkter/tjenester? Eller å investere i et bedre system?

Det er opp til selskapet å legge frem en strategi banken finner troverdig slik at banken kan danne seg et bilde av gjeldsbetjeningsevnen til selskapet, det vil si omsetning frem i tid som skal betjene lånet.

I Pareto bank er vi forretningsorienterte, spesialiserte på kredittanalyse og vi behandler alle søknader individuelt for å finne skreddersydd finansieringsløsninger tilpasset den enkelte bedrift.

For å kunne behandle lånesøknader så effektivt som mulig, er vi avhengig av å få god innsikt og forståelse av låneformålet. En god lånesøknad forenkler denne prosessen. Arbeidet du legger ned i en veldokumentert søknad vil betale seg i form av en effektiv beslutningsprosess.