Blogg 16

Mange virksomheter opplever å ha et driftsresultat i pluss, men likevel mangle penger til løpende utgifter. Da kan veien til skifteretten være kort. Noe av det viktigste du kan gjøre for å bedre arbeidskapitalen din, er å konsentrere deg om å øke kontantstrømmen, det vil si å øke andelen kontanter som genereres av ordinær drift.

Svært mange studier og statistikk viser at dårlig likviditet er den hyppigste årsaken til konkurs i bedrifter. Likevel er det vanlig å fokusere mye på driftsresultatet. Grunnen til dette er at driftsresultatet sier noe om lønnsomheten i en virksomhet over et år, og er av stor betydning for ledere og beslutningstakere.

Kontantstrøm avviker ofte fra driftsresultatet. Kontantstrøm forteller hvilken evne bedriften har til å betale sine løpende forpliktelser, investere og ha kapital til løpende drift og ikke minst vekst. Dersom selskapet ikke klarer å generere en positiv kontantstrøm fra driften medfører dette at selskapet er avhengig av å selge eiendeler eller hente ytterligere kapital eksternt, enten ved å øke gjelden eller ved å utstede aksjer i form av en emisjon. Mange bedrifter vegrer seg for å hente inn mer egenkapital da dette ofte vanner ut eksisterende eiere i form av lavere eierandel i bedriften.

Et ensidig fokus på driftsresultat uten å ta kontantstrøm med i beregningen er derfor risikabelt. For å få en helhetlig forståelse av hvordan virksomheten skaper verdi, må driftsresultat og kontantstrøm studeres i sammenheng. 

Last ned gratis e-bok: «Arbeidskapitalstyring og planlegging av lønnsom vekst»

Hva er driftsresultat?

Driftsresultatet viser oppnådd resultat som stammer fra driften for en spesifikk periode. Tallene som inngår i driftsresultatet er periodisert for å reflektere det utfallet og innsatsen som er lagt inn i driften for en periode.

Et eksempel er en forretning som selger bildekk. Ved begynnelsen av 2018 hadde bedriften kjøpt inn 200 sett med dekk til lagerbeholdningen. 100 av disse ble solgt i løpet av samme år. Bedriften må da i regnskapet kostnadsføre det antallet de solgte i 2018. Gitt at innkjøpsprisen per dekk var 5000 kroner, så må det kostnadsføres totalt 500 000 kroner, mens kontantbeholdningen er redusert med NOK 1.000.000 De resterende bildekkene må dermed balanseføres som en økning av varelageret. I dette tilfellet er kontantstrømmen mye svakere enn driftsresultatet i regnskapet.   

Alternativt kan man se for seg en bedrift som gjør en investering i en ny industrimaskin. Selve oppgjøret gjøres ved overtakelse av maskinen, og det går for eksempel 1.000.000 kroner ut fra kontoen til selskapet. En industrimaskin har begrenset levetid, og dens «forbruk» må derfor kostnadsføres i levetiden. Dette gjøres ved bruk av avskrivninger, som er en regnskapsmessig kostnad som periodiseres utover maskinens levetid. Dersom maskinen har en levetid på fem år så kan den eksempelvis avskrives med 200.000 kroner per år. Det blir derfor bokført en avskrivningskostnad i driftsresultatet på 200.000 kroner årlig. Disse avskrivningene er derimot ingen reell bevegelse av kontanter, hele kontantutlegget skjedde da selskapet betalte for maskinen. Det finnes flere forskjellige metoder å gjøre slike avskrivninger på, og eksemplet over er hva som kalles lineær avskrivning. 

Hva er kontantstrøm?

I motsetning til driftsresultatet bryr kontantstrømmen seg fint lite om regnskapsprinsipper og periodisering. I stedet måler kontantstrømmen de faktiske bevegelsene av penger inn og ut av konto.

Tenk deg at du har en inntekt som ble opptjent i desember 2018, men at fakturaen først ble sendt ut i begynnelsen av 2019. Selv om betalingen gjennomføres i 2019, så tilhører inntekten regnskapsperioden for 2018, og det vil da være avvik mellom driftsresultat og kontantstrøm. 

Om vi bruker eksemplet med bildekkforretningen ovenfor betyr det at virksomheten først vil kostnadsføre investeringen i varelager ettersom de selges. Bildekkene må derimot betales på forhånd. Den faktiske kontantutgangen for alle dekkene skjer i begynnelsen av 2018, men kostnaden vil bokføres løpende ettersom hvor mange bildekk man selger. Samme prinsippet gjelder for eksempelet med industrimaskinen som beskrevet over. 

Salg med kredittid og kjøp av varelager er to hovedposter som påvirker arbeidskapitalen i et selskap. Vil du lese mer om arbeidskapital, så kan ta en kikk på artikkelen vår om arbeidskapitalstyring i praksis. 

I tillegg til ovenstående, så vil bevegelser knyttet til egenkapitalemisjoner, lån fra aksjonærer eller opptak og nedbetaling av gjeld til banker kunne stå for en betydelig del av kontantstrømmen. Alle bevegelser knyttet til disse forholdene vil reflekteres i et selskaps kontantstrøm, men er ikke reflektert i selskapets årsregnskap.

Forholdet mellom lønnsomhet og kontantstrøm i regnskapet

Kontantstrøm beskriver altså alt som går inn og ut av virksomheten av kontanter: hva du bruker penger på, hva du tjener penger på og hva du har på bok. En kontantstrømoppstilling er en oversikt som viser hvordan virksomhetens kontantstrøm har påvirket virksomhetens likviditet. 

Periodisering betegner fordelingen av transaksjoner og hendelser mellom ulike regnskapsperioder. Inntekter skal føres i regnskapet i den perioden de er solgt eller tjenester utført, og kostnader skal føres i regnskapet i den perioden de er oppbrukt til å skape inntekter for bedriften. Hvis du for eksempel kjøper inn et varelager i januar, men ikke selger det før i juni, kan du heller ikke kostnadsføre det før i juni. Høyere salg trenger derfor ikke å lede til høyere kontantstrøm, dersom kundefordringene øker samtidig (varen leveres før kundene betaler).

Videre vil kostnader knyttet til å bygge opp varelager, heller ikke bli registrert før varene blir solgt. Dersom varelageret ikke blir solgt tidsnok, kan dette resultere i et utdatert eller ukurant varelager. Da vil man eventuelt måtte justere verdien på varelageret gjennom å gjøre en nedskrivning, som registreres i driftsresultatet på samme måte en avskrivning.

Eksempel

Dersom du skal gjøre tiltak for å forbedre likviditeten, er lagertid og kredittid til kunder sentralt. Hvis du klarer å redusere lagertid og kredittid på utestående fordringer, kan dette ha store konsekvenser for kontantbeholdningen din. 

Under så presenteres et forenklet regnskap for en bedrift, som illustrerer effekten av de postene som er gjennomgått over.

Driftsresultat og kontantstrøm1

Vi ser for oss en bedrift med en omsetning på 20.000.000 kroner, som leverer et driftsresultat på 2.900.000 kroner for en gitt periode. Fratrukket netto finansposter og skatt så leverer bedriften et årsresultat på 2.194.500 kroner. Ved første øyekast så ser det ut som denne bedriften går veldig bra med driftsresultat på 14,5 % av omsetningen, og det er naturlig å tro at kontantstrømmen har økt betydelig gjennom dette regnskapsåret. 

I tabellen under har vi vist hvordan kontantstrømmen har utviklet seg, og hvordan dette slår ut i balansen til selskapet.

Driftsresultat og kontantstrøm2

Som det fremkommer over så hadde bedriften en negativ kontantstrøm med 100.000 kroner for perioden, selv med et positivt resultat etter skatt med 2.194.500 kroner. Hvorfor er dette så forskjellig? For å illustrere effektene av de forskjellige postene så jobber vi oss derfor bakover fra periodens resultat etter skatt, og justerer for de postene som har en påvirkning på kontantstrømmen. Sammenhengen med balansen er illustrert med røde piler hvor kontanteffekten er negativ, og grønne piler der effekten er positiv.

Bedriften avskriver sine anleggsmidler med totalt 1.100.000 kroner i perioden (1), fordelt på 1.000.000 fra transportmidler og 100.000 kroner for inventar og utstyr. Dette er ikke en reell kontantbevegelse, da denne skjedde da anleggsmidlene først ble anskaffet. Dette legges da til på periodens resultat. Det forutsettes at bedriften ikke har investert noe i anleggsmidler i løpet av perioden. 

Bedriften kjøpte inn varer for totalt 12.000.000 kroner i løpet av perioden, men solgte og dermed kostnadsførte bare varer til en verdi av 10.000.000 kroner (som det fremkommer av resultatregnskapet). Det vil da si at varelageret har økt med 2.000.000 kroner (3), og dette binder opp tilsvarende kapital i bedriften. Dette har dermed en negativ effekt på kontantstrømmen med NOK 2.000.000.

Videre så selger bedriften sine varer og tjenester på kreditt. Antall utestående kundefordringer for varer og tjenester som ble solgt i perioden økte med 900.000 kroner (4) sammenlignet med inngangen til perioden. Dette representerer også en kapitalbinding som har en negativ effekt på kontantstrømmen.

Eierne av bedriften ønsket å ta ut et utbytte på 500.000 kroner (5). For enkelhets skyld så forutsetter vi at dette ble betalt ut før utgangen av perioden. Dette reduserer da opptjent egenkapital og kontantbeholdningen tilsvarende.

Bedriften er finansiert med banklån. I løpet av perioden så betales det avdrag tilsvarende 500.000 kroner (6). Dette trekkes direkte fra kontantbeholdningen, og utestående gjeld reduseres tilsvarende.

Vareinnkjøp gjøres også på kreditt. Jo lengre betalingsbetingelser bedriften får, jo bedre effekt har dette på likviditeten. Sammenlignet med inngangen til perioden så har leverandørgjelden økt med 505.500 kroner, som har en positiv kontanteffekt da betalinger utsettes. 

Effektene over viser derfor hvorfor driftsresultat og kontantstrøm kan variere i stor grad. Etter at man tar hensyn til de postene som er gjennomgått så kan bedriften derfor kun vise til en kontantstrøm for perioden på 100.000 kroner, selv med et driftsresultat på 2.900.000 kroner. 

Ikke alle bedrifter trenger derimot å offentliggjøre en slik kontantstrømoppstilling. Regnskapsloven skiller mellom små og store foretak, hvor små foretak er gitt forenklede krav. Små foretak defineres ved at de ikke overskrider grensene for to av følgende vilkår: 1) Salgsinntekt lik eller mindre enn 70 millioner kroner; 2) balansesum lik eller mindre enn 35 millioner; 3) gjennomsnittlig antall ansatte i perioden på lik eller mindre 50 ansatte. En av disse forenklingene innebærer at små foretak er unntatt fra plikten til å utarbeide kontantstrømoppstilling.

Som følge av at mange bedrifter ikke er lovpålagt å lage kontantstrømoversikter, så kan det også være manglende fokus på dette internt i bedriften. Å analysere historisk kontantstrøm, men ikke minst å lage likviditetsprognoser fremover er helt avgjørende for å planlegge for fremtiden og takle vekst og ikke minst investeringer for å vokse ytterligere. 

Økt kapitalbinding i en vekstfase

Virksomheter som er inne i en vekstfase kan være nødt til å tilføre likvider for å være i stand til å håndtere økningene i varelager og kundefordringer. Det krever planlegging. Vi har utarbeidet en guide til hvordan du kan planlegge for lønnsom vekst i din bedrift. Om du ønsker å fordype deg i hvordan du kan legge til rette for lønnsom vekst på best mulig måte, kan du gjerne laste guiden ved å klikke på lenken nedenfor.

Last ned gratis e-bok:  «Arbeidskapitalstyring og planlegging av lønnsom vekst»